Les og last ned som Adobe dokument (mer utskriftsvennlig)
Du trenger da Adobe Acrobat Reader (hent gratis her)

RETTELSE AV TABBER I ORDERUDSAKEN

Det henvises til mitt brev av 3. januar 2003, Jørn Sigurd Mauruds svar av 20. januar 2003, ref.: 03/005 - jsm, og mitt brev av 24. januar 2003.

Siden mitt siste brev, har jeg fått se advokat Erling Moss udaterte kommentar på 25 sider til Orderudsaken. Erling Moss (Mo i Rana) retter i sitt essay skarp kritikk mot saks-behandlingen i Orderudsaken. Jeg har snakket med Moss i telefonen og han gav uttrykk for den oppfatning at bevismaterialet i Orderudsaken etter hans skjønn ikke er nok til domfellelse. Professor Nils Christie har i en kronikk i Aftenposten, 4. desember 2002, gitt uttrykk for at tvilen i Orderudsaken er for stor til fellende dom. Jeg er av samme oppfatning, jfr. mitt essay av 31. oktober 2002: "Orderudsaken - en bevisteoretisk kommentar". Professor Egil Wyller har tidligere gitt uttrykk for sin oppfatning om at Orderudsaken er et eksempel på justismord.

Det har vært stor uro omkring Orderudsaken, så vel da den pågikk som etterpå. Skyldspørsmålet har vært avgjort to ganger, men den siste gangen uten begrunnelse. Domstolene har ikke benyttet sine muligheter til å oppheve de dommene som har vært avsagt, til tross for at det synes å være sannsynlig at de ikke kan være riktige.

Jeg ber derfor med dette om at påtalemyndigheten overveier om ikke Orderudsaken bør behandles på nytt av domstolene, denne gangen med frifinnelse som hovedpåstand. Dette må kanskje skje ved at skyldspørsmålet avgjøres på nytt, men for meg er det bevisteoretiske det viktigste. Etter mitt skjønn bygger de avsagte dommene på et bevisteoretisk svært svakt grunnlag. Bevisteoretisk er det bl.a. utilfredsstilende at skyldspørsmålet bare er avgjort to ganger, og den siste gangen uten begrunnelse. I hvert fall ber jeg om at Riksadvokaten og statsadvokatene i Oslo gjør sitt til at det blir rettet på de tabbene som er begått i Orderudsaken, uansett hvordan dette nå gjøres.

Jeg betrakter dette brevet som et offentlig dokument og kopier av det kan spres fritt.

Med hilsen

Finngeir Hiorth (sign.)
Pensjonert førsteamanuensis i filosofi