Les og last ned som Adobe dokument (mer utskriftsvennlig)
Du trenger da Adobe Acrobat Reader (hent gratis her)

FORFALL

Orderud-saken og mediasirkuset er i gang igjen, og denne gangen er det "alvor", dvs. en domfellelse i Lagmannsretten vil føre til 21 års fengsel uten mulighet for å anke.

Denne saken vil på mange måter legge listen for hva som kreves i en norsk rettssak, for å si at vi har 100% bevist at en person har utført en handling. At en dom i det hele tatt blir diskutert vil jo si at 100% beviskravet ikke blir fulgt, men i hvor stor grad skal en bruke magefølelse, tro og eget skjønn, når det gjelder å dømme et annet menneske? Har en god nok oversikt over situasjonen til å legge beviskravet på hylla, og bare dømme?

Orderud-saken er en meget spesiell sak, siden "offeret" for forbrytelsen også sitter på tiltalebenken, dvs. den personen som har mistet sine nærmeste er også tiltalt for å ha gjort det selv, for økonomisk vinning. Dette er for ille til å være sant tenker nok de fleste av oss, mens mediene ser ut til å tenke det stikk motsatte: Dette er nesten for godt til å være sant.

Det er også en merkelig generalisering i denne saken, både i vår oppfatning av media som objektive og i vår oppfatning av personer som løgnere.

Vi generaliserer når vi leser en avis, dvs. vi ser at ting som står der stemmer godt overens med virkeligheten, og antar at alt som står der er sant. Vi leser ikke aviser kritisk i det hele tatt, (noe vi ser hver gang vi kommer til 1. april, det var ikke få som sto langs Skienselva for noen år siden for å se på den bortkomne haien, Varden eller Telemarksavisa sin aprilspøk).
Haien i Skienselva var en relativt drøy løgn, mange ting som burde skurre der med ferskvann osv., men en regner med at ting er sant. Når en løgn ikke er så stor som denne, glir den med stor sannsynlighet rett forbi oss.

Det er også farlig å generalisere om hvorvidt folk lyver. I denne saken blir det til stadighet gjort et nummer av at Per Orderud har løyet i fortiden både til familie og venner. Dermed trekkes den konklusjon at vedkommende sikkert også kan lyve om hvorvidt han har medvirket til å drepe sine foreldre og sin søster. En slik argumentasjon er håpløs.
Hvem kan med handa på hjertet si at han ikke har løyet til familie og venner? Jeg må tilstå begge deler med en gang, men lysten til å drepe mamma og pappa har fortsatt ikke meldt seg av den grunn, selv om jeg også da ville fått et økonomisk oppsving.

Argumentet er i tillegg rundt, dvs. en kan med letthet vise at Per snakker sant om en ting til venner og familie, og generalisere dette til at Per alltid snakker sant, den generaliseringen blir feil uansett.

Annes politibeskyttelse
Det jeg finner mest mistenkelig med hele denne saken er den store mangel på svar fra politiets side når det gjelder de helt sentrale ting.
Særlig tenker jeg på hva Anne Orderud Paust brukte som argumentasjon da hun kort tid før drapet prøvde å skaffe seg selv politibeskyttelse. (I ettertid ser vi at Anne var redd med god grunn.) Det ville styrke saken til politiet noe alvorlig, hvis Anne Orderud Paust brukte argumentasjonen om at hun var redd for at Per Orderud skulle drepe henne. Men dersom hun ikke sa det, ville dette tale sterkt for Pers uskyld. For det blir vel kanskje litt drøyt å si at to personer er interessert i å drepe samme dama, samme helga? Tausheten fra politiets side her er veldig rar.
En må da ha krav på å få vite hvorfor Anne Orderud fryktet for sitt liv. Det er også merkelig at Anne ville dra til Orderud gård dersom frykten for Per var så stor?

Annes veske
Innholdet i Annes veske finner jeg også svært snodig. Ikke det at jeg vet hva ei gjennomsnitts dame i 40-åra går rundt med i veska, men 14.000 i kontanter, en filofax, alt hun eier av smykker, og en stor kniv høres ikke helt standard ut, uten at jeg er ekspert på feltet. Filofaxen er naturligvis blitt borte i etterforskningen….

Utførelsen av drapet
Drapsvåpenet pistol er også en gåte sett fra Per og Veronicas ståsted. Dersom jeg hadde vært dyrlege og hatt et semester eller to om avlivning, så skulle en tro at dette var ting jeg ville benytte meg av i en slik situasjon? Hva slags drapsetterforskning hadde blitt satt i gang dersom Kristian Orderud hadde sovnet stille inn?
Jeg antar at det er innenfor rekkevidde for en som er dyrlege, å få en mann på 81 år med Kristian Orderuds helsetilstand til å sovne inn.

Drapsplanlegging
En ville jo tro at i det minste én versjon av det berømte juleselskapet inneholdt en plan?
Ingen av versjonene ser ut til å inneholde noen plan, men en kort gjennomgang av denne planen skulle i alle fall hindre noen med en hjerne fra å sitte på tiltalebenken skulle en tro?

Veronicas dagbok
Veronicas dagbok blir i all hovedsak brukt for å danne bildet av en ond kvinne, dette fungerer nok sikkert på mange vis, hun har skrevet ting i disse bøkene som ikke blir sett på som sympatisk og snilt, men det er vel noe som ikke stemmer her?
Hun har jo selv skrevet dette som står i bøkene, m.a.o. hun vet nøyaktig hva som står der. Skal vi virkelig tro at personer som planlegger å drepe sin nærmeste nabo først skriver; jeg ber til Gud om at Kristian vil dø, deretter dreper Kristian, uten å fjerne sin egen dagbok med dette i?

Bildet med kulen, og bordet med skuddskaden
Dette blir brukt som bevis for at det har skjedd en våpenoverlevering, dvs. etter aktors påstand så vet nå både Per og Veronica at de sitter med en kule fra det som kommer om 6 måneder til å bli drapsvåpenet på hele Pers familie i sin egen stue.
Det må være grenser for å ha is i magen her, dersom du skal drepe din egen nabo med pistol så vet du jo at politiet mest sannsynlig kommer til å ta seg en tur i nabolaget, i alle fall siden din nærmeste nabo også er din nærmeste familie.
Da ville det vel være naturlig å fjerne eventuelle kuler fra drapsvåpenet som henger på veggen før politiet banker på døra?
Vi må jo anta at både Per og Veronica er i stand til å bytte ut et bilde og skifte et bord i løpet av 6 måneder.

Det er viktig å tenke på at det eneste jurymedlemmer sier ved en eventuell ikke skyldig stemme i lagmannsretten, er at jeg kan ikke si med 100% sikkerhet at dette er rett mann, jeg utelukker ingenting. Men her må politiet gjøre en bedre jobb dersom jeg skal kunne si meg overbevist.
All form for usikkerhet og mangel på bevis vil medføre en reell fare for at feil mann blir fengslet. Det er jo hele meningen med rettsprosessen, at her kan vi ikke ta feil mann, fordi vi krever 100% bevis.

Bjarne Holen - Et innlegg ikke antatt av Romerikes Blad