|
Les
og last ned som Adobe
dokument (mer utskriftsvennlig)
Du trenger da Adobe
Acrobat Reader (hent gratis her)
FRA
DET ANDRE TIL DET ENE
Filosofen
Egil A. Wyller har utgitt 20 filosofiske bøker
etter at han ble pensjonist
……………..
Politikk og Orderud-sak.
Wyller har ikke utelukkende befunnet seg i andre æoner,
i sin søken etter det som ikke kan fattes eller
fanges, nemlig det ene. Han har også vært
i verden. Partipolitikkens verdslige arena er ham heller
ikke fremmed. Wyllers budskap til Kjell Magne Bondevik
for noen år var siden at KrF ikke skal være
som andre partier, men "en urokråke",
et parti som spenner krok på andre.
Et annet "punkt", som Wyller uttrykker det,
er uhjelpsdebatten. Wyller ville at Norge, istedenfor
å spre uhjelpen tynt, skulle gå inn i et
søskenskap med Tanzania. Han gikk også
inn for at swahili burde bli et verdensspråk,
eller i det minste komme inn i den norske skolen og
til forberedende prøve ved universitetet.
Det
siste "punkt" Wyller har engasjert seg i,
er Orderud-saken. Han var til stede under hele behandlingen
i Lagmannsretten, og han er forferdet over dommen.
Jeg lever fremdeles med denne saken dag og natt, på
grunn av det uskyldig dømte ekteparet Orderud.
Det er noe av det groveste som er skjedd i norsk rettsvesen,
sier Wyller, tydelig oppspilt. Han reiser seg og viser
et enormt dossier med avisutklipp, papirer og offentlige
dokumenter om Orderud-saken.
Hvori ligger overgrepet?
Pressen har skylden. Den har tatt livet av begge to,
og jeg kan bevise det. Aftenposten er en farlig avis,
for den hadde lenge ord på seg for å være
så nøktern i forhold til tabloidavisene.
Nå har Aftenposten gått i deres fotspor,
sier Wyller og viser frem noen Aftenposten-artikler.
Disse artiklene mener Wyller er skandaløse. I
likhet med juryen la pressen avgjørende vekt
på de medanklagedes vitnesbyrd og deres advokaters
prosedyrer, slik han ser saken.
Og se her, fortsetter han og viser frem et lite flatterende
foto av Veronica Orderud fra Aftenposten med overskriften:
"UTPEKT SOM DRAPSKVINNE". Det var like før
juryen avsa sin kjennelse! Det som skjedde var at Kristin
Kirkemos forsvarer kom med et avgjørende sjokkangrep
på Veronica Orderud, bare et par dager før
rettssaken var over. De to medanklagede er narkotiserte,
og spiller opp en historie som får de to stakkers
uskyldige til å gå i garnet. Veronica er
for øvrig en fremragende personlighet. Men dessverre,
hun har spansk blod i seg, og det har ikke bygdesamfunnet
Norge greid å forholde seg til. I skrift og bilde
er hun fremstilt som en demonisk kvinneskikkelse.
Jeg skjønner at bevisgrunnlaget kanskje var magert.
Men det er et stykke derfra til å si at du er
helt sikker på at de er uskyldige?
Som privatperson trenger jeg jo ikke å legge juridisk
bånd på meg. Jeg fulgte lagmannsrettssaken
fra dag til dag og fra uke til uke og er absolutt overbevist
om at de er uskyldige. Som mange andre har de nok svin
på skogen, og Per forfalsket nok den underskriften,
og det brakte en serie løgner med seg. Men det
er langt derfra og til å være skyldige i
mord. Skjønt jeg burde kanskje ikke si så
mye. Min bror Thomas rådet meg i sin tid til at
jeg offentlig burde holde meg unna EF-debatten, fordi
jeg bare ødela for den siden jeg sympatiserte
med. Der har du broderlig tale! sier Wyller, og ler
nok en kjapp liten latter, som tilkjennegir en sans
for det absurde i verden.
……………..
Utdrag
fra et intervju med professor em. Egil A. Wyller i Morgenbladet
14.11.2003 av Morten A. Strøksnes
|
