|
|
Les
og last ned som Adobe
dokument (mer utskriftsvennlig)
Du trenger da Adobe
Acrobat Reader (hent gratis her)
"Kvinner
blir sett på som sexobjekter"
FANGET
BAK HØYE MURER: Veronica Orderud har et bevisst
og ganske realistisk forhold til sin fangetilværelse
i Skien fengsel. En gang skal hun ut, og ett er i hvert
fall sikkert: Hun skal holde seg frisk så hun
kan gå på egne bein - og være rustet
for et liv i frihet.
Trippeldrapsdømte
Veronica Orderud (32) har funnet sin plass bak de høye
murene i Skien fengsel. Hun taler de kvinnelige fangenes
sak.
THOMAS ERGO
Tirsdag 24. februar 2004 6:40,
oppdatert 7:14
SKIEN (Dagbladet): Forespørsel om intervju var
sendt per faks. Likevel er det noe uvirkelig over å
ta røret og høre den lyse, lette stemmen:
- Hei, det er Veronica Orderud.
Nå sitter hun i Skien fengsel og prater uanstrengt
til en fremmed.
Nylig la Forskningsstiftelsen Fafo fram den første
levekårsundersøkelsen fra norske fengsler.
Veronica ble intervjuet av forskerne i fjor. Men hvordan
er egentlig hverdagen til Veronica og de andre kvinnene
bak murene?
- Jeg var skikkelig konservativ. Hadde helt Carl I.
Hagen-holdninger. "Lås dem inne og kast nøklene".
Alt er snudd på hodet. Jeg har lært kjempemye,
sier Veronica Orderud.
Tunge rusmisbrukere
Fengslet ligger gjemt oppi skauen utenfor Skien sentrum.
Tett inntil noen industribygg bølger den høye
grå betongmuren seg langs et skrånende jorde.
Det er skyfritt og tolv minus.
Veronica Orderud bor i C-bygget, en såkalt progresjonsboenhet.
Det lave betongbygget ligger på en liten høyde
ovenfor vakta og idrettshallen. Nå er området
dekket med snø, men det er pent når det
begynner å blomstre, forteller hun. Noe helt annet
enn luftegården på Bredtveit kvinnefengsel
i Oslo.
Hun bor på en av seks celler rundt et fellesrom
med kjøkken og stue. Jentene på boenheten
blir godt kjent med betjentene, som av og til setter
seg ned og spiser middag med dem. Igjen utenkelig på
Bredtveit.
Over halvparten av de kvinnelige fangene i Norge er
tunge rusmisbrukere. Veronica føler ofte hun
er den eneste av kvinnene som ikke har armen full av
nålestikk.
Ifølge statistikken doper seks av ti fanger i
Norge seg på cella. Det ble derfor mange sjeler
å redde for Veronica Orderud da hun ankom Skien
fengsel august 2001.
- Jeg var så naiv. Jeg trodde på alle og
ble lurt hele tida. Jeg trodde jeg kunne hjelpe. Og
er du naiv, har du plutselig elleve sugerør ned
i sjela di. Hvis de føler at du lytter, har de
lett for å kvele deg. Men nå har jeg lært
at jeg ikke kan låne ut og la dem ta sjela mi.
Hun kunne sitte i timevis og lytte til dem legge ut
om seksuell mishandling i barndommen, om menn som slo,
om livet som sprøytemisbruker. Hun fikk ei venninne,
som overbeviste henne om at hun var ferdig med heroin.
- Vi trente aerobic sammen, og hadde det så gøy
hele tida. Men samme dag hun ble løslatt, ble
hun kjørt på sykehus etter en overdose.
Da kom det fram at hun hadde ruset seg hele tida. Jeg
ante ingenting. Jeg følte hun hadde brukt meg
som skalkeskjul.
"Nei hun går sammen med Veronica", liksom,
så da trodde ikke betjentene at hun ruset seg.
Og vi som hadde det så gøy sammen... Jeg
er litt redd for å høres kynisk ut nå,
men jeg er blitt kynisk. Siden jeg kom hit, har jeg
sett bare én solskinnshistorie.
En forbryterskole
Vi er innelåst i besøksrommet: bord og
stoler, callingapparat på veggen, ei dokke i vinduet,
leker på gulvet. Håret er dratt bakover
i en hestehale, slik vi husker. Hun har lagt et beskjedent
lag med rød leppestift og maskara. Gullringer
i ørene. Hun smiler og ler mens hun prater fort-fort-fort.
- Det var en kvinne her før jul. Hun var virkelig
på bærtur. Det var hyling, skrik og gråt
hele natta. Folk var veldig nervøse. Vi var redde
hun skulle forsøke å ta livet sitt, og
fikk rett. Vi så ambulansen kjøre henne
på sykehuset.
- På Bredtveit oppdaget jeg en dame som forsøkte
å ta livet sitt. En morgen jeg kom inn hadde hun
skrevet "farvel" med leppestift på veggen.
Hun hadde forsøkt å henge seg i et laken,
men ikke fått det til. "Nå må
du slutte å tulle, om noen dager kan det hende
du slipper ut. Da hadde det vært kjedelig om du
hadde tatt livet av deg," sa jeg, og forsøkte
å være humoristisk. Det var nok et rop om
hjelp.
De mange ildsjelene blant betjentene stanses av manglende
ressurser og toppstyring fra en gammeldags og autoritær
kriminalomsorg. Omsorgen i kriminalomsorgen er ikke
påtrengende, mener hun.
- Det er jo en forbryterskole, det her. Har ikke de
under 25 lært alt før de kommer hit, så
er de i hvert fall utlært når de slipper
ut. Så kommer de tilbake igjen som sprøytenarkomane,
og får hjelp til å sette et skudd av kompiser
her inne.
- Hevntanken sitter dypt i den norske folkesjela. En
forbrytelse kan være forferdelig for offer og
pårørende. Men folk må ikke glemme
at også den tiltalte er et menneske, som seinere
skal ut i samfunnet. Jeg har møtt innsatte som
fikk sitt første skudd av sine foreldre. Du kan
ikke dømme sånne folk, sier hun bestemt.
Veronica Orderud er ingen typisk kvinnelig fange, og
mener hun ikke hører hjemme bak murene. Derfor
har hun ennå ikke påbegynt noe studium (hun
er fristet av psykologi), bortsett fra å ha fullført
teoridelen av veterinærstudiet. Hun går
på datakurs om kveldene. En sånn "sitte
på rumpa og røyke"-jobb orket hun
ikke, og arbeider derfor på vaskeriet. Der kan
hun jobbe hardt til alt tøy er rent - og så
gi seg.
- Egentlig er jeg lat. Hvis jeg først havner
i senga, så blir jeg der og ser på TV.
Det var ressurspersonen i henne som gjorde at hun ble
tillitsvalgt for kvinnene. Vervet sto ledig da hun kom
til fengslet.
- Det er forskjell på rene kvinnefengsler og blandingsfengsler.
I blandingsfengsler som her, blir kvinner sett på
som et gode for mannssamfunnet. Det er litt farlig å
si, men kvinnene blir sett på som sexobjekter,
særlig de single. Kvinner lønner seg, liksom,
for da blir mennene roligere.
- Tidligere var det derfor bare fotball og snekkerverksted
og mekanisk verksted og... Ja, alt var lagt opp på
guttas premisser.
Så hun kjempet gjennom aerobickurs for jentene,
hobbykurs og...
- Jeg har fått presset gjennom at vi skal få
kjøpe sminke. Før handlet betjentene bare
på Prix og Rema. Men det er viktig for en kvinne
å kunne sminke seg for å føle seg
vel. Det tenker ikke menn på.
Er mindre egoistisk
Hun ser meg rett i øynene, smiler, og framstår
som alt annet enn en morder. Jeg kommer på den
aldrende Kripos-etterforskeren som oppsummerte sin karriere
med at de fleste drapsmenn er høyst vanlige folk.
"Under gitte omstendigheter er nok både du
og jeg i stand til å begå drap," sa
han.
- Du virker fattet?
- Det er fordi jeg har bestemt meg for at når
jeg kommer ut, skal jeg kunne gå eller jogge ut
porten. Jeg skal ikke være noe vrak som må
slepes ut.
- Da dette startet for fire-fem år siden, var
jeg bare en drittunge. Jeg har vokst utrolig som menneske.
Alle disse livshistoriene...
Ekteskapet fungerer ikke
En fengselsbetjent følger oss ut i luftegården,
mest for å gi fotografen noen motiver. Det er
brøytet en gangvei som går i en ring på
størrelse med en hockeybane.
- Jeg og Per pleier å si at vi går her og
"presser runder", sier Veronica Orderud, smilet
er der igjen.
- Hvordan er det å ha et ekteskap bak murene?
- Det fungerer jo ikke. Det blir et vennskap, som med
de andre. Vi snakker sammen på treningen og sånn.
Men det er ikke noe ekteskap. Det er det ikke.
- Men gifteringen har du på?
- Ja da, sier hun, og ler igjen.
Vi tar farvel.
- Skal du opp nå, Veronica, eller? spør
den unge betjenten og nikker mot C-bygget.
- Ja, svarer hun, smilende.
Han gir beskjed i walkietalkien: - 80820. Innsatt fra
besøk til Charly.
|
|
