|
|
Les
og last ned som Adobe
dokument (mer utskriftsvennlig)
Du trenger da Adobe
Acrobat Reader (hent gratis her)
HVEM
OG HVA ER TROVERDIG?
Jeg
vil prøve å konkretisere Egil A. Wyllers
informative innlegg om løgnaktighetens demoni
i Vårt Land av 26. d.m. I Orderud-saken, hvor
troverdighet åpenbart vektlegges, er det viktig
å forstå hva løgn egentlig er. Her
kan Wyllers overveielser bidra til å gi avklaring
selv om de beveger seg på et generelt nivå.
Selv er jeg kjødelig tante til Kristin og Veronica.
Og slik jeg ser det, er det ingen av hovedaktørene
i saken som ikke lyver, heller ikke media. Men hva slags
løgn, og på hvilken måte?
Media
Samme dag som de tre drepte ble funnet, slår media
fast at Orderud-saken dreier seg om en gårdstvist
mellom far og sønn; og politiet henger seg på.
Fantasi eller ondsinnet løgn? Ikke så rart
at Kristin og Lars benyttet sjansen til å hive
skylden på ekteparet for selv å slippe unna.
Det er kun hva disse to sier som førte til pågripelsen
av Per og Veronica. Hvor logisk og sannsynlig er teorien
om gårdstvisten? Odelsretten gir Per Orderud gården
uansett om han må vente litt til, faren er gammel
og syk. At de kranglet, som så ofte ved gårdsoverdragelser,
er det ingen tvil om. Men hvorfor i all verden ta livet
av hele sin familie? Medias framstilling skiller ikke
mellom virkelighet og ondsinnet fabulering. Like før
trippeldrapet får ekteparet Orderud til og med
vite gjennom sin advokat at det går mot forlik
i tvisten, hvilket de uttrykker glede over. For å
sannsynliggjøre drapene gis Per og Veronica roller.
Veronica blir "heksa" og Per blir "tøffelhelten"
som danser etter Veronicas pipe. Ondsinnet løgn
for oss som virkelig kjenner dem. Hekseprosesser er
livsfarlige når media jager i flokk. Også
politiet hiver seg på karusellen. Uoppklarte saker
som overfall og attentatforsøk mot ekteparet
Paust, som Per og Veronica var sjekket ut av, ses ikke
i sammenheng med trippeldrapene m.v.
Medias formidling av rykter er ondartet løgn,
som kan bli ødeleggende for Orderudparet. En
hel nasjon narres til å tro at en helt alminnelig
gårdstvist er motivet. Vi er altfor lite kritiske
og tror alt, bare løgnen er stor nok og den gjentas
ofte nok. Wyllers sammenlikning med Goebbels og Hitlers
lære om, og praktisering av, den "store løgn"
er slående.
De tiltalte
Per Orderud har i herredsretten holdt tilbake informasjon
om en falsk underskrift og om et vådeskudd fordi
han var redd for å bli koplet til saken pga mediaoppslagene,
som blinket ham ut. Også Veronica nektet først
for vådeskuddet, men innrømmet det allerede
sommeren 1999; også hun ble redd. Nevnte løgner
er dekkløgner, som er angret og bekjent. Forsåvidt
skulle det hele være opp- og avgjort. Disse løgnene
har ikke skadet andre. Men de har i folks omdømme
skadet deres egen troverdighet.
Kristin
og Lars' løgner derimot er av ondsinnet karakter.
Hensikten med dem er å legge skyld på andre
for å redde seg selv. Kristin har innrømmet
at hun har kjøpt våpen som skulle til en
torpedo, men hun prøver å slippe unna ved
å si at våpnene ble overlevert Per og Veronica,
noe det ikke finnes belegg for. At Kristin i ettertid
har spurt andre både om hjelp til å drepe
og til å bli kvitt våpen, stemmer ikke med
at hun har overlevert våpen til ekteparet. Men
det er aldri så nøye om hun varierer sine
forklaringer. Hun behersker kunsten å lyve og
har en fabelaktig teknikk - lik nevnte Cathy i Steinbecks
bok "Øst for Eden" - både til
å spekke sine løgner med sannhet og til
å fortelle en sannhet slik at den virker som løgn.
Om drapsnatta har hun gitt 7 ulike forklaringer, men
trodde selv at det var 10. Noen mennesker er åpenbart
født uten samvittighet. Tenk å lyve på
ei søster og en svoger slik at de risikerer 21
års fengsel, men selv prøve å dra
fordeler av tragedien ("Se og Hør")!
Lars
var Pers dataekspert. Han har ved en given anledning
rimeligvis overlevert deler til Pers datamaskin. Men
Lars hevder at han overleverte Per våpen med lyddemper
til selvforsvar! Per som aldri har vist interesse for
våpen og jakt, ber ifølge Lars om et spesialvåpen
som Per umulig kan ha begrep om. Det eneste sikre bevis,
magasinet, ble funnet i Lars' leilighet. Lars selv påstår
at Kristin må ha satt det der. Løgner som
legger skyld på andre er onde og farlige, men
hensikten er å usynliggjøre seg selv og
sin rolle - trekke seg unna.
Vitnene
Mange av vitnene er usikre på om det de sier i
retten er riktig, om de har lest det i media eller blitt
det fortalt. Noen husker nå bedre detaljer enn
for tre år siden, helt i strid med hva som er
rimelig. Andre endrer forklaring etter som det passer.
Noen frykter sikkert represalier fra andre i det kriminelle
miljøet. At narkomane og kriminelle er mestere
i å lyve, virker lite kjent hos politiet/etterforskerne.
Av mangel på bevis, gjelder det å samle
mest mulige vitner som kan snakke vondt om de tiltalte
uansett troverdighet og relevans til saken. Orderud-saken
har nå kommet helt bort fra sakens kjerne: trippeldrapet
og dets motiv. Hvem har utført de brutale drapene
i kårboligen, og hvem er den rusa 180-mannen som
hatet Anne så intenst? Hva vet vi om Anne Orderud
Paust? "Noen er ute etter Anne", sa hennes
far. Men hvem? Hvem søkte hun politibeskyttelse
mot?
Konklusjon:
Alle mennesker lyver, mer eller mindre. Men ikke all
løgn er ondartet og skader andre. Ondsinnet løgn
i drapssaker får konsekvenser vi ikke fatter.
Det er bare sannheten som kan gjøre alle aktørene
i Orderud-saken virkelig frie. Derfor må saken
oppklares i sin helhet.
Bjørg Holen
|
|
